Tanker rundt å være en digitalt kompetent lærer

Siden jeg  jobber som lærer, er det interessant å se på hva Krumsvik sier om det (for å se hvor langt jeg har igjen, liksom....) Fant følgende definisjon: "digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og å være bevisst på kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane".
Krumsvik sier videre at lærerne må bruke IKT ofte og mangfoldig for å bli flytende i teknologien, utvikle en praksisnær digital kompetanse, slik at en UNNGÅR ET FOR STERKT FOKUS PÅ DET TEKNISKE (kjenner meg igjen der!), dvs. lære å bruke teknologien ved å bruke den ofte. Videre sier han at det kreves prøving og feiling, årelang praktisering, refleksjon og kollegarettledning. Krumsvik avslutter med: " Lærarane må få STØTTE og HANDLINGSROM i kvardagen for å tilegne seg naudsynt digital kompetanse dersom IKT skal nyttast fagleg. Og det er først når lærarener digitalt bevisst  og kompetent at det pedagogisk-didaktiske IKT-skjønet trer inn". (kjenner at jeg ikke er helt der, nei.....) Noen kommentarer?

Refleksjoner rundt digitalt kompetente skoler

Jeg har lest Ola Erstads: Digital kompetanse i skolen. Han sier at det er et stykke igjen til vi kan betegne norske skoler som digitalt kompetente. Men at vi har erfaringer og eksempler på god praksis som kan vise veien mot en digitalt kompetent skole. Jeg vil gjerne ha konkrete eksempler på god praksis. Her er noen:
- Elevne må utfordres som aktive kunnskapsprodusenter og elevens erfaringsbakgrunn må trekkes inn i
  læringsarbeidet. Dons tar opp det samme i sin artikkel, eleven Anette med lese- og skrivevansker som ikke  "fiksa" skolen, men som arbeid med film fremstår som offensiv, interessert, selvstendig og arbeidssom. Ved å   integrere noen av hennes hverdagserfaringer er uforløst kompetanse integrert i skolekonteksten, som Dons
  skriver, med store følger for motivasjon og sjøltillit.
 -Lærerne må ha en trygghet i bruk av digitale medier (Dons: mange lærer er preget av usikkerhet og angst
  knyttet til IKT og literacy. Den tradisjonelle formidlerrollen kompliseres.
 -Rammevilkårene og læringsmiljøet må være fleksibelt (her kommer bl.a.økonomiske bevilgninger og rom-
  organisering inn).
Sammen vil disse faktorene være indikasjoner på i hvilken grad ulike skoler er digitalt kompetente (Erstad).
Jeg tenker at: på en vanlig norsk skole, der formidler-rollen fremdeles står sterkt, der det er ulik kompetanse i bruk av IKT hos lærere og rammevilkår som ikke alltid ligger til rette. Hvor er det lurt å  begynne for å utvikle skolen til å bli mer digitalt kompetent? Erstad skriver at ett grep vil kunne være en mer systematisk sammenstilling av gode erfaringen fra lærere som har brukt IKT i sin undervisning, slik at lærere kan få en klarere formening om når og til hva teknologien kan brukes. Er å skape en slik arena for utveksling av praksiserfaringer et sted å begynne? Hva tenker dere om dette?
Det var mine foreløpige refleksjoner rundt Ola Erstads bok og Dons artikkel. Nå skal jeg lese videre....

Edith sin blogg

Jeg er i gang med 2. nivå på en mastergrad i skoleledelse. Modulen jeg er på nå heter: IKT i administrasjon, pedagogikk og utvikling. Et av arbeidskravene å blogge rundt refleksjoner over lest pensumslitteratur og egne erfaringer. Derfor har jeg opprettet denne bloggen.